DIATRIBE
5626 TEGN

Av Halvor Bodin
Publisert i Grafill sitt blad Snitt #1 2006

In a town inhabited by old people the skating ramp is understood to be a war memorial.

Jeg hadde tenkt å skrive noe om debattmøtet til Grafill Oslo 27. februar, men merker at det blir økende uinteressant for hver dag som går over deadline. Kanskje jeg heller ønsker å være blant de desillusjonerte og selvpålagte passive tilskuerne som streber etter usynk med den rådende vilje. Den forsøksvise debatten ble preget av et fag ute av dialektisk trening, store omveier på mange vidder, udekkede primærbehov, hverdagsknuging og langt mellom annenhånds-orgasmene. For noen i bransjen er resignasjon en dyd og behovet for å begrense faget til noe lite, anonymt og trivielt, er merkbart. Nok allerede. Det eneste man trenger er å tilrettelegge for kontinuerlig debatt. Hvis Grafill greier å lage noen systemer for slikt på web og papir greier man å holde blodet fra å koagulere, hvis ikke er det andre som tar seg av dette. For de som ikke fikk med seg debattmøtet kan det lastes ned i sin helhet som nesten tre timers mp3-lydfil her. Hva er morsommere enn å sitte på trikken om morgenen med iPoden fylt med firmaskryt fra Brand House? Joda, kanskje en liten ringetone for mp3-vennlige mobiltelefoner med Hans Haugli fra Commando Group og Grafillstyret?

Det nye magasinet Memo har som kjent fått tyn for at redaktør Moody bl.a. skriver i første lederen: «Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet én ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best.» Noe som igjen dessverre minner meg på Tørris Christensens fremmedfrykt innen designbransjen som han igjen poengterte på Grafills debattmøte. Tilbake til Memo. Lesere flest syns vel den type uttalelser er greit, men det er nok for undertegnede til å boikotte bladet for all framtid. Moody sier også: «Politisk korrekthet – en mare for Vestens intellektuelle liv i over tjue år – er blitt radbrukket denne vinteren.» Jeg velger å mene at det er politisk populisme og kultursentrisitet som forblir en mare for verdens intellektuelle liv. Designet på Memo er stivt og kjedelig, kanskje heller halvstivt forresten… Jeg vil sette på skylapper av politisk korrekthet, se en annen retning og heller unne meg et abonnement på magasinet Bidoun – Arts and Culture from The Middle East. Bidoun betyr uten både på arabisk og farsi, og reflekterer at bladet har softfokus på landegrenser. Det er ikke alle regioner og mennesker som er begunstiget med trygge hjemland og stabile landområder. Bidoun har søkt å inspirere med innblikk i Midt-Østens kulturelle og intellektuelle samtid siden 2003. Art Director er Cindy Heller, det er femfargetrykk hele veien, flere ulike papirtyper, og svært godt trykket med østlige CMYK-verdier av Al Ghurair Printing i Dubai. Er nå egentlig Euroscale Coated v2 best? Bidoun nummer fire sommer 2005 har som hovedtema den eksepsjonelle arkitekturen og raske byutviklingen i Dubai. De menneskeskapte formasjonene i ørkenen og havneområdene ser forbløffende grafiske og kunstneriske ut i fugleperspektiv. Billedkunstnerne Setareh Shahbazi og King David Morgan Perry, samt fotografen Lara Baladi er bidragsytere i samme nummer. Verdt å sjekke ut. I Bidoun finner man også gode matoppskrifter på alt fra Fatma’s babaganoush til Grandma Jane’s midwestern apple crunch (veldig matpolitisk korrekt). En artikkel som «Arabic Typeface design in a Digital Age» er også interessant, men deres serie med «Bidoun Phrase Book: The Contemporary Traveler’s Indispensable Phrases» er helt fornøyelig. Det er bare å pugge setninger som på tyrkisk: The malls are so big, so shiny! Who says Turkey’s not European? Alisveris merkezleri o kadar buyuk, o kadar parlak kiÖ Kim demis Turkiye, Avrupaída degil diye? Eller hva med med litt tips for neste besøk i Beirut: Love your video installation. Is it about the war? Ktir habbeyt el video installation. 'an el harb? eller: A Marxist reading group, every Thursday at Starbucks. That's really neat. Majmoo'a bitne'esh marx kell nhar khamees bi Starbucks. Lazeezeen. Mange av artiklene ligger også på websiten og Bidoun får man tak i over alt, kanskje bortsett fra Norge.

Siste nummer av Dot Dot Dot (nummer 11) har et godt intervju med kunstner og designer Liam Gillick og en fin artikkel med tittel «Comic Marxism: Punk’s Day-Glo and the Bash Street Kids» av Ben Watson og Esther Leslie. Jeg avrunder med et sitat fra Liam Gillick sin bok Literally No Place, Communes, Bars and Greenrooms fra 2002. Les dette mens dere laster ned ringetone (480 kB) og Grafilldebatten (79,7 MB). Når du har skjønt teksten så er den store filen lastet ned, mens andre vil skjønne den allerede ved nedlasting av den lille filen.

The distinction between places and non-places derives from the opposition between place and space. An essential preliminary here is the analysis of the notions of place and space suggested by Michel de Certeau. He himself does not oppose “place” and “space” in the way that “place” is opposed to “non-place”. Space for him, is a “frequented place”, “an intersection of moving bodies”: It is the pedestrians who transform a street (geometrically defined as a place by town planners) into a space.

Marc Augé, Non-Places: Introduction to an Anthropology of Supermodernity, Verso, London, 1992.